Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsakssorter. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

Les mer om bærekraftig gårdsdrift på Hvaler

Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok i mot på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til bord¹hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.

Bli med til Sørli Gård og lær mer om økologisk hønsedrift

På toppen av Høsbjøråsen like ved Brummundal ligger Høgda Gårdsmeieri. Veien opp er bratt, det føles som om bilen er på vei rett opp i himmelen, der den tar seg oppover på førstegir.

Les mer om Høgda Gårdsmeieri

I Bjørnsons rike Gausdal ligger det et flott lite ysteri. Ved Segalstad bru svingte vi i jord til bord redaksjonen til venstre og kjørte 1 ½ kilometer oppover riksvei 255, svingte nok en gang til venstre, 500 meter opp bakken til Holen gardsysteri.

les mer om presidiepulost

Utelunch på Ro

Det ligger et sted bak den evige sne er kanskje slik Bjørnson ville sagt det om han skulle ha ytret noe om Kulturstua i Ro i Gausdal. Langt inne i en dal høyt oppe i lia finner du et mat og kultursted i særklasse. Jord til Bord tok turen innom i begynnelsen av mai i år.

Bli med til kulturstua i Ro.

Amerikanerne har knapt trengt å tenke på mat og hvor den kommer fra annet enn tidlig på 1970-tallet da inflasjon i matpriser og bøker som var kritiske til industriell matproduksjon ble utgitt omtrent samtidig.

De fleste amerikanere synes dette er en velsignelse siden de bruker mindre enn 10% av inntekten på matinnkjøp og omtrent 31 minutter på tilbedere den, inkludert oppvasken. Ved å sammenligne vår tid med resten av menneskehetens historie, hvor det å skaffe mat og tilberede den tok opp store deler av dagliglivet for de fleste, virker våre liv nesten som en drøm.

Drømmen om at det eldgamle “mat-problemet” hadde blitt løst for de fleste amerikanere ble opprettholdt av lave priser på fossilt brensel (essensiell for å produsere både gjødsel og pesticider) og endring av jordbrukspolitikken. Daværende jordbruksminister Earl Butz skiftet oppmerksomheten fra å opprettholde prisene for bøndene til å øke produksjonen av noen få avlinger (spesielt soya og mais) for enhver pris etter forespørsel fra president Nixon.

Resultatet var at matprisene falt og bøndene måtte produsere mer for å tjene det samme som før. For politikerne i Washington var det uansett en drøm som ble oppfylt, siden alle regimer trenger å være i stand til å holde sine undersåtter mette for å holde seg ved makten.

På slutten av 80-tallet begynte imidlertid flere matskandaler som f.eks. kugalskap hvor kuene, som er planteetere, ble foret kjøtt fra døde kuer. De som var så uheldige å bli rammet av kugalskap fikk hjernen til å gå mer eller mindre i oppløsning og redselsfulle beskrivelser av deres siste timer var vanlig forekommende.

Dessuten døde flere av å ha spist kjøtt infisert av E.coli i tillegg til at bakterier som var resistente mot antibiotika i det minste fikk rettet oppmerksomheten mot å gi antibiotika til husdyr, ikke for å behandle sykdommer, men for å få dem til å vokse raskere.

Dette har ført til at diverse bøker som kritiserer industriell matproduksjon har blitt publisert som f.eks. Fast Food Nation og Food Politics. Disse og andre bøker har belyst forbindelsen mellom industriell matproduksjon, jordbrukspolitikk, sykdmmer forårsaket av mat, overvektige mindreårige, bortfall av familiemåltidene som en institusjon og lavere inntekter for familier fra 1970-årene til våre dager.

I tillegg til å trekke flere kvinner inn i arbeidslivet, gjorde fallende reallønninger fast food både billig å produsere og en velkommen, om ikke uunnværlig, mulighet for familier med lite tid og penger. Situasjonen som beskrives i Fast Food Nation er en opp-ned versjon av den sosiale ordningen som blir kalt Fordisme: i steden for å betale arbeiderne godt nok til å la dem ha råd til å kjøpe ting som f.eks. en bil, som Henry Ford foreslo, betaler firmaer som Wal-Mart og McDonald’s de ansatte så lite at de kun har råd til å kjøpe billig mat av lav kvalitet som disse firmaene selger, og skaper dermed en en ond sirkel ved å trekke både lønninger og kvaliteten på mat nedover. Tilsynekomsten av fast food (og generelt billig mat) har ført til at familie-inntektene i USA har minket.

En rekke bevegelser har oppstått de siste årene fordi mange mener at industriell matproduksjon trenger å forandres. Disse inkluderer bl.a. å innføre matservering på skolene, dyrs rettigheter, kampanje mot gen-modifiserte organismer, fremme lokalt produsert mat, bekjempelse av overvekt, mat-suverenitet (hvert land skal kunne bestemme sin egen jordbrukspolitikk uten å ta hensyn til frihandel), regelverk for matsikkerhet, bevaring av dyrket mark, urbant jordbruk, skolehager, rettigheter for jordbruksarbeidere, matmerking, etc.

Siden interessene i forbindelse med mat er så forskjellige, har det vært mer eller mindre uunngåelig at f.eks. aktivister som har kjempet for å styrke regelverket for matsikkerhet har kollidert med forkjempere for lokalt produsert mat. Et resultat av dette er en bok som heter Everything I Want to Do Is Illegal: War Stories From the Local Food Front.

Vil du vite mer? Det ovenstående er hentet fra The Food Movement, Rising av Michael Pollan i The New York Review of Books.

Der kan du også lese om anstrengelsene til Michelle Obama for å få matindustrien til å produsere mat som inneholder mindre sukker, i tillegg til at Carlo Petrini har gitt en ny bok kalt Terra Madre: Forging a New Global Network of Sustainable Food Communities hvor han bl.a. ber leserne om å støtte nomadiske fiskere i Mauritania ved å kjøpe tørket rogn. M.a.o. ber han oss om å være med-produsenter.

Du kan også lese om Alice Waters, leder i Slow Food USA, som ble med i Slow Food fordi hun ville vekke til live en bestemt smak hun hadde opplevd som utvekslingsstudent i Frankrike.

God mat gleder

Hva slags mat serverer vi våre eldre? Hvordan står det til med maten og matgleden på våre eldrehjem? Det ville vi finne ut av og tok en tur til Toten. Vår døråpner er Slow Food prosjektet ”jord til bord” som har til hensikt å synliggjøre norsk matkultur og spesielt lokal småskala matproduksjon.

RELATERT INFORMASJON:
Bilder fra Kapp bo og servicesenter – Kartreferanse

Undertegnede og fotograf John Tollefsen ankom Kapp bo og servicesenter rett før middagen klokka ett. Ja, du hørte riktig våre eldre får middag da. Vi ville slå av en prat med kokk Torunn Solhaug og med noen av beboerne og finne ut hva maten og måltidet betyr for dem i hverdagen. Kokk Torunn bød på en matbit og fortalte om maten hun serverte beboerne. Kjente tradisjonsrike matretter som de eldre kjenner igjen, gode fyldige sauser gjerne med litt smør og fløte. Godt kokte grønnsaker og poteter som ble spist opp1 var viktigere enn kortere koketid for næringsstoffenes skyld, kunne Torunn fortelle oss.

Det viste seg fort at de tre eldre damene jeg slo av en prat med var svært kunnskapsrike. Råvarer, slakting, ysting, tradisjonsrike matretter, smak og nytelse var noe av det vi var innom i løpet av en times tid. Og favorittmaten, spør jeg? Ingrid Frydenlund og Ingeborg Sæther var enige om at fersk suppe med krumme og flatbrød var det beste de fikk. Aslaug Aagenæs ønsket seg karbonader med mye stekt løk. Torunn kom med middagen, lammebog med kålrot og poteter med en god og fyldig saus til. (Og pluss i margen for å bytte ut de ordinære knivene med biffkniver. Små detaljer som bidrar til optimale matopplevelser.)

Årntli’ kokt mat må vi ha, sier Ingeborg og forteller en historie om da gebisset forsvant og hun var uten tenner ei god stund. – Det blei graut og painnkaku ei god stund da.

Nå ska’ je fortælja deg en historie fortsetter Ingeborg som nå er i siget. I slaktetia’ var det ei ungjinte som hadde fått ein butt mæ blod og et kælvhuggu mæ seg hemmat. Men på veigen så datt a og vælva bytta og mista kælvhuggu. Da kom dæ ein voksen mænn gåandes. Det gikk bra med mei, sa jinta. –men ikke så bra hainn dær sa mænn og så alt blodet og kalvehodet. – kanskje like greit for det hadde itte vørti folk tå denna, konkluderte mannen.

- Nå tulle ru’ fælt, kommenterer Aslaug. Detta ha je itte hørt om. Har du itte hørt den, kom det muntert fra historiefortelleren. Praten med Aslaug og Ingeborg går livlig videre mellom munnfullene.
Etter desserten er damene vel fornøyde. – Maten er god nå, det var’n itte før, forteller Aslaug. – Je’ husse godt den gongen vi fekk får-i-kål, ein beinstubb mæ no kjøtt på, hard kål og harde pottiter. Jeg klarte itte å eta opp, og måtte sende ut att maten, ytrer Ingeborg.2

Hva med de andre måltidene spør jeg? Tiden mellom kveldsmat ved 18-tiden og frokost kan vel av og til bli lang. Begge damene nikker og er enige, og fortsetter: – Det gjelder å ha litt på lur noe i bakhånd sjøl, så går det bra.3

Vi takker damene for praten, dette hadde vært hyggelig. Her var ikke så mye snakk om ernæring men om den gode tradisjonsrike maten, måltidet og rammen rundt. En tydelig meny som beboerne leste, bygget forventning til måltidet som skulle komme. Lukt og skramling fra kjøkkenet nok en forventningsbygger. Mat som ble spist med nytelse, i trygge omgivelser hvor praten gikk om løst og fast. Vi hadde fått en leksjon i trivsel, matglede og matkultur, et minne om et måltid verdt å ta vare på.

Fersk suppe med krumme

DETTE TRENGER DU TIL 4:

• 1 kg oksebog
• ½ kålhode
• 1 sellerirot
• 2 gulrøtter
• 1 purre
• 1 løk
• salt og pepper

SURSØT SAUS:

• 1 ss smør
• 1 ss mel
• 2,5 dl kraft fra suppa
• eddik
• sukker

MELBOLLER (krumme):

• 60 gram smør
• 70 gram hvetemel
• 1,2 dl kokende vann
• 2 egg
• 1 ts salt
• 1 ts sukker
• 1ts muskatt

SLIK GJØR DU:
Kok kjøttet i 1 1/2 time, husk å skumme av for klar kraft. Kok de grovkuttede grønnsakene møre det siste kvarteret av koketiden. Sursøt saus lages med meljevning, spe med varm kraft og smak til med sukker og eddik. Melboller: Smør og vann kokes opp, rør i melet, kok opp igjen, tas av platen når det slipper gryten. Avkjøl. Rør i eggene, et om gangen, tilfør krydder. Lag små boller med en teskje og la de trekke i kjøttkraft.
Denne retten spises ofte som suppe først deretter kjøtt, grønnsaker og rikelig med sursøt saus og kokte poteter til som hovedrett.

FOTNOTER:
1) Når det gjelder mat som brukere ikke spiser opp så kan dette blant mange offentlige institusjoner bli betydelige mengder med svinn. Danmarks største sykehus har endret fra storkjøkken til et mer brukertilpasset kosthold med en meny som gir brukerne flere valgmuligheter. Dette har ført til redusert svinn og økt lønnsomhet.
2) Kapp bo og servicesenter var ikke tilfeldig valgt. De har hatt egen kokk og eget kjøkken sentralt plassert i hjertet på senteret synlig for alle med lukter og lyder som bygger opp forventning til gode måltider. Lyden og luktene forsvant for halvannet år siden til fordel for en storkjøkken løsning. Maten ble produsert et annet sted og tilkjørt hjemmet for oppvarming og servering. Politikerne i kommunen fattet vedtaket etter sigende å ha fått 27 tettskrevne sider fra en ekspert på området som hadde argumentene klare. Bedre økonomi og bedre næringsinnhold i maten var noen av fordelene som politikerne falt for. Og storkjøkkenmat ble det. Likevel, noe gikk ikke helt etter planen. De gamle likte ikke den nye, moderne og sunne maten. De protesterte, slik ville de ikke ha det. Kloke politikerne forandret mening. De eldre har nå fått tilbake sitt kjøkken, sin kokke og kjente matretter tuftet på lokal matkultur.
3) Forskning på mat på sykehjem – 570 av 886 sykehjem i Norge har deltatt på undersøkelsen som Heidi Aagaard fra Høgskolen i Østfold har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hun har spurt beboere i Østfold, samt ledere både for sykehjem i hele landet og kjøkkentjenestene de bruker. Konklusjon: Nye retningslinjer for ernæring trengs.

( Artikkelen er tidligere publisert på slowpix.org)

Chermoula

(Choumicha Acharki)
Chermoula er marokkos svar på pesto og er en typisk marokkansk saus hovedsakelig servert med grillet fisk. Det går også godt med andre retter på grunn av sin harmoniske blanding av smaker og aromaer. Den særegne ingrediensen i chermoula er arganolje. Arganoljen kommer fra nøttene på argantreet (Argania spinosa) som bare vokser i et begrenset område i sydvestlige del av Marokko. Smaken på oljen minner om nøtter og toast.

Slik lager du chermoula

Jordbær

Mens vi venter på den norske jordbærsesongen, kan vi ta et skråblikk på det syltetøy vi kjøper i matbutikken utenom sesongen.

Dialektutrykket, nærmere natur’n kjæm du itte kjenner vi fra reklamen til matgiganten Orkla. Utrykket stammer fra Prøysenland oppe på Hedmarken. Orkla forteller også i en lignende reklame: – det er ikke helt slik vi lager syltetøy. Reklamen i nasjonalromantisk stil hvor alt var harmonisk og vakkert, hvor en stor samling norske mor godhjerta utgaver nynnet på Prøysen melodier. Det skal forlede oss til å tro at alt av syltetøy fra Nora er hjemmelaget, etter gamle og tradisjonsrike oppskrifter og med bær fra Norge. Dette stemmer ikke.

Slow Food med sitt “jord til bord” prosjekt besøkte i fjor Lisa Syltetøy på Vøyenenga i Bærum. De kunne fortelle oss om kvoter og den lille andelen av norske bær i det syltetøy som ble brukt i norsk næringsmiddelindustri.

Sannheten er at bare ca 25% av bærene i norskt jordbærsyltetøy er med jordbær fra Norge. Jordbærene i det norske syltetøyet er hovedsaklig importbær fra Polen. Og om lag halvparten av norskprodusert syltetøy er baser på importerte bær.Det er for lite jordbær på det norske markedet til å dekke behovet. Eller for å si det på en annen måte ingen gidder å plukke bær i Norge. Bær råtner i skog og åker. Norske jordbærprodusenter blir det også færre og færre av.

De norske jordbær som brukes i norsk næringsmiddelindustri og som du får kjøpt i butikken fordeles mellom produsentene. Statens landbruksforvaltning administerer og fordeler det som er tilgjengelig i form av kvoter beregnet ut i fra fjorårets omsetning.

Om du vil ha norske jordbær ut over sesongen de lyse sommermånedene, så plukk eller kjøp de selv. Hermetisér eller frys ned dine gode nyplukkede jordbær. Du har garantert bær som er kortreiste og hjemmelagede. Nærmere natur’n kjæm du itte.

RELATERT INFORMASJON:
Utenlandske bær i norsk syltetøy
Norsk kvalitet hva er det? PDF

( kildematerialet til artikkelen over har jeg hatt liggende en stund og ble ved en tilfeldighet realisert i artikkelen over. Jeg leste om Facebookgruppen, Jeg elsker norske jordbær. )

Polet på folkemuseet

Det var overraskende og gledelig å lese dagens VG, 12/4-2010 om landbruksministeren sin ”frittalende” og positive uttalelse om norsk drikke med alkoholprosent over 4,7. Jeg var tilstede på makeringen i fjor, 17. april hvor Sider frå Hardanger ble en nasjonalt beskyttet geografisk betegnelse og som vår landbruksminister Lars Peder Brekk sammenlignet med champagne.
Les hele artikkelen

Strøm-Larsen på Torshov er en tradisjonsrik kjøttforretning med eget pølsemakeri og er en av få gjenlevende rene spesialforretninger for kjøtt i Oslo. Alf Strøm-Larsen, 4. generasjon i familebedriften tar i mot oss og vi blir iført hygenisk og korrekt kledning for en omvisning i bedriften. Butikken på gateplan viser hva pølsemakerne og de andre medarbeiderne har produsert av egne håndverksmessige produkter. Kjøttdisken bugner av delikatesser og bak disken blir du raskt ekspedert av kyndige fagfolk.

Les mer om pølsemakeren på Torshov

Aurskog kjøtt

Aurskog kjøtt er en tradisjonsrik kjøttforretning med eget pølsemakeri. Pølsemakeriet har produsert håndveksmessige kvalitetsvarer til lokalbefolkningen siden 60-tallet. Elgjegere fra fjern og nær har også glede av den kompetansen Aurskog kjøtt har opparbeidet på behandling av hele elgskrotter. Kyndige pølsemakere parterer og videreforedler kjøttet etter jegernes ønsker.
Les mer…

Norsk oppdrettlaks

Norsk oppdrettslaks er et økonomsik eventyr som skaper mange arbeidplasser. Myndighetene forteller oss at dette er en bærekraftig virksomhet. Hellstrøm besøker kokke-kolleger i Europa og snakker pent om Salmalaksen. Eksporten av oppdrettslaks øker i volum for hvert år og er blitt en milliardindustri. Les mer…

Myndighetene råder oss til å spise mer frukt og grønnsaker og mindre kjøtt men bruker 6 ganger så mye penger på å markedsføre kjøtt, en besynderlig bruk av statlige midler til å gi oss gode råd. Legger vi den nye matpyramiden til grunn blir pengebruken enda mer besynderlig. Les mer…

Fra den norske standen på Grüne Woche 2009

På nettsidene til regjeringen kan man lese: – Norge deltar fra 15. – 24. januar på Grüne Woche i Berlin, en av verdens største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv. Landbruks- og matdepartementet står bak den norske deltakelsen med bla. Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin som sentrale samarbeidspartnere. Les mer…

Jul på Bærums Verk

Julen er en tid der tradisjon og hygge gjerne rundt et pent dekket bord, gode matopplevelser og tid til gode samtaler er det vi steber etter. Slow Food Oslo har samlet et knippe matrelaterte gavetps som er med på å bygge opp under god og varige matopplevelser.

1. Gi bort et Slow Food medlemskap
   Du støtter lokal mat og matkutur, gode matopplevelser og matmangfold.
2. Kjøp kvalitetsmat
   Legg gjerne ved opplysninger om hvor maten kommer i fra og hvordan den er produsert samt tilberednings- og brukertips.
3. Det gode måltid
   Invitér til et måltid mat, dekk bordet, gjør det hyggelig. Husk å sette av nok tid.
4. Kjøp kortreist mat
   Og få med gode tips på kjøpet. Besøk Bondens Marked og de gode utsalgsstedene I Oslo og omegn. Tips: Et matabonnement fra Kolonihagen
5. Besøk en småskalaprodusent i nærheten
   Mange har lagt til rette for gode opplevelser. Eiker Gårdsysteri og Ramme gård er gode alternativer.
6. Besøk et spisested
   – hvor de benytter lokal mat og støtter lokal matkultur.
   Oslo Spiseforretning er et godt alternativ.
7. En kokebok
   - der du legger ved et kort der mottaker kan velge ut en oppskrift fra boken som du kommer hjem og tilbereder.