Slow Food handler om å dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker.

Smaken av sommer


Den norske aspargessesongen er for lengst forbi, men jordbærene er her. For mange nordmenn er jordbærene et av sommerens høydepunkter og en av relativt få råvarer de har noe dypere forhold til som sesongvare. Men bare vi tenker oss litt om, finnes det mye mer. Eller det burde det ihvertfall. La oss ta en liten reise og hilse på noen av sommerens råvarer.

Løk
Løk er noe av det jeg mest av alt forbinder med sommer, ikke minst gressløk. Et gressløkdryss kan friske opp det meste, og nå er årstiden for å fråtse i det, så kan man heller vurdere å avstå fra de anemiske sakene man får tak i om vinteren. Noen har også stiftet bekjentskap med hvitløksmakende varianter, som gjerne kalles kinesisk gressløk. La oss heller ikke glemme det grønne på vårløk og ferskløk, som gir skikkelig sommersmak. Og nettopp ferskløken er stor sommerfavoritt her i huset. Jeg deler den gjerne i fire, freser den i litt kyllingfett og baker den i ovnen, kanskje med noen urter irørt. I et par måneder er dette et nesten obligatorisk innslag i middagene — ihvertfall i helgene. Vårløk kan brukes på mange vis, inkludert på grillen. Jeg har en forkjærlighet for å steke de nedre delene med litt finhakket ingefær, mens det grønne gjerne ender opp i sausen rett før servering.

Kål
Nykål og sommerkål er lett å få tak i og er fine til å venne unger til kål. Det blir mye smørdamping. Noen steder selges også savoykål, og grønnkål dukker også opp etterhvert. (Her dyrkes den og er ikke helt klar ennå. Den brukes mest som spinat, men det går jo også an å lage caldo verde.) Blomkål er å se. Her lager vi blomålsuppe for fryseren. Ikke glem å koke en runde med de grønne bitene først (siles fra), før selve blomkålen kokes og det hele kjøres glatt.

Nypoteter
Norske nypoteter har gjort sitt inntog på torget (og formodentlig i butikken). Nå er det mest av sorten Ostara. Den er ikke den mest smaksrike, men den er bedre enn anonyme kypriotiskimporterte eller hva det måtte være, og den gir sommerfølelse. Her pleier vi å koke litt mer enn vi bruker, for så å steke opp igjen til neste måltid, ev. til et mellommåltid, kanskje en salat. Senere følger andre sorter som Ruth (eller Rutt, som det ofte skrives), Aksel, «Falsk mandel» (de har form som mandelpoteter, men de smaker ikke noe særlig) og rattepoteter og lignende (kan vel være forskjellige sorter). De beste nypotetene jeg har smakt, var faktisk trollpoteter som ble høstet tidlig og små. Dessverre har den bonden som solgte dem, gitt seg (og er død), men hvorfor er det ikke flere som følger eksempelet? Størrelsessortering kunne vi også gjerne ha sett mer av.

Salat
Heldigvis er salatutvalget radikalt forbedret de senere år, selv om det kan være ganske uinspirerende enkelte steder. Her blir det blanding av innkjøp og egendyrking. Foruten ekeblad og feltsalat har jeg en forkjærlighet for litt bitre salater som radicchio rosso og endive, både til smørdamping og servert rå. Og mens vi snakker om salat: La oss ikke glemme salatretter, som ikke består av bare salat, og som ikke en gang behøver å inneholde salat. De fleste (undertegnede inkludert) er vel vokst opp med salat som et slags tilbehør til noe annet, men det kan være vel så interessant å bygge det ut til fullverdige retter. Og her er vi altså ikke begrenset til salat som hovedingrediens. Aspargesbønner kan for eksempel være ryggraden i en salatrett, margerter er et deilig innslag og kan brukes i store mengder, og vi kan bruke sukkererter (rå eller kokt), neper, reddiker, rødbeter (gjerne kokt, men det går an å frityrsteke tynne skiver for den som orker) osv. Blandinger av rå og kokte ingredienser kan brukes, men kanskje ikke alt på én gang. Det blir lett kakofonisk, så det gjelder å prøve seg frem og se hva som fungerer. Salatretter er også fine til å bruke opp kaldt kjøtt fra søndagssteken, rester av fisk osv.

Urter
Urter kan forsåvidt kjøpes i potter året rundt, men mange dyrker dem, og nå er de på sitt beste. De gir et velkomment aromatisk tilskudd til mange retter, men det er lett å glemme å bruke dem der de står. Det kan også være en god idé å høste for fryseren nå som de er på topp. Salvie til høstens og vinterens saltimboccaer og lignende, estragon til fisk og kylling, kanskje også sitronmelisse til pynt hvis du godtar litt slapp konsistens. Hele blader i små poser med lynlås er kjekt å ha i fryseren.

Senere
Senere på sommeren følger andre gleder. Noen steder er de kanskje kommet allerede, men jeg gleder meg særlig til bondebønner og nevnte margerter. Sommerens første erter fra egen hage er en glede flere burde unne seg. De kan fryses også — uten annen forbehandling enn pilling. Snart braker det også løs med bringebær, kirsebær, solbær, rips, stikkelsbær osv. Her hjemme spiser vi fjorårets bær fra fryseren på harde livet så vi får tømt fryserne nok til at de kan ises av før årets bær skal i hus. Det blir mye sorbet av slikt, og det kan jo passe i den varme årstid. La oss heller ikke glemme skogens bær og sopp. Det er ikke gitt at det blir et stort soppår, og de fleste vil nok foretrekke godt vær fremfor mye sopp, men juli betyr kantareller enkelte steder.