Myndighetene råder oss til å spise mer frukt og grønnsaker og mindre kjøtt men bruker 6 ganger så mye penger på å markedsføre kjøtt, en besynderlig bruk av statlige midler til å gi oss gode råd. Legger vi den nye matpyramiden til grunn blir pengebruken enda mer besynderlig.

Harvard school of public health har utarbeidet en ny matpyramide basert på en ny forskning innen mat og helse. Den gamle matpyramiden som vi kjenner fra skolekjøkkenet de siste tredve årene er en grafisk fremstilling over hva som er helsemessig bra å spise. Vesentlige endringer er gjort sammenlignet med denne gamle matpyramiden. Potetene, hvetemelet og det røde kjøttet er flyttet opp på toppen av pyramiden og er likestilt med sukker og godteri. Som fundament i bunnen er det kommet et nytt element, den daglige mosjonen.

Om vi legger til grunn tallene for hva de ulike opplysningskontorene, eksportutvalget for fisk og helsedirektoratet bruker på generell markedsføring av helse og kosthold, så er det en slik fordeling i 2010.

• Opplysningskontoret for kjøtt: 53,3 millioner kroner
• Opplysningskontoret for meieriprodukter: 25,5 millioner kroner
• Eksportutvalget for fisk: 25 millioner kroner ( stor økning fra 2006: 8.4 millioner )
• Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt: 17,1 millioner kroner
• Opplysningskontoret for frukt og grønt: 8,6 millioner kroner
• Opplysningskontoret for brød og korn: 2,0 millioner kroner
• Helsedirektoratet: 1 million kroner ( 2009 tall )

Totalt 132 millioner brukes på generell markedsføring av helse og kosthold

Hvordan er så rådene fra de norske myndighetene om ernæring og fysisk aktivitet?

På Heledirektoratets nettsider kan vi blant annet lese:
Et sunt kosthold er sammen med regelmessig fysisk aktivitet et grunnlag for god helse og minsker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes.

Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide blant annet for:

• økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær
• minsket forbruk av fete potetprodukter og økt forbruk av matpoteter
• økt forbruk av grove kornvarer
• økt forbruk av fisk
• redusere forbruket av fete kjøttprodukter

Om vi så retter et skråblikk på de rådene som myndighetene gir oss og setter midlene matematisk korrekt inn i matpyramiden, vil man se at de helse- og kostholdsråd som myndighetene gir, markedsføres motsatt! Det vil si det vi skal gjøre mye av eller spise mye av markedsføres lite og motsatt. Ta en titt på det vedlagte bildet som viser matpyramiden med den norske tallene fylt inn. Helsedirektoratet bruker 1 million kroner på noe som er en byggesten og fundament i bunn av pyramiden, 27,8 % og Oppplysningskontoret for kjøtt bruker 53,3 milioner på sin markedsføring som har en verdi på 2,46 % i pyramiden. Jeg fikk en student på Høgskolen i Gjøvik til å finne ut hva den riktige fordelingen burde vært om vi legger til grunn at kjøtt beholder sine midler. Han regnet ut at midlene til generelle råd om helse og kosthold burde vært på over 2 milliarder kroner som er en økning på over 1500% fra dagens bevilgninger på 132 millioner.

(Takk til Lars Helge Finholt Bakken for utregningene av midler til fordeling i matpyramiden)

harvardpyramid – prosent — Prosentvis fordeling av elementene i pyramiden.

harvardpyramid – ny fordeling — Om vi forutsetter at opplysningskontoret for kjøtt beholder sine midler. ( I god norsk stil, ingen skal ha mindre) Vi øker midlene til de andre ut i fra verdien og volumet på pyramiden.

harvardpyramid – nå fordel — harvardpyramid – nå fordeling — Fyller vi inn tallene fra det offisielle Norge vil det litt “grovt” sett bli slik.