Slow Food handler om å dyrke de enkle gledene ved god mat i godt selskap og koble matgleden med en forpliktelse overfor dyr, natur og mennesker.

To økobegivenheter

De som vil møte noen økoprodusenter og se hva de driver med, bør merke seg et par datoer på sensommeren.

Fokhol gård er så vidt undertegnede vet, Norges største biodynamisk drevne gård, og Stiftelsen Fokhol gård er 20 år i år. Jubileumsfeiringen skjer over to dager i august, i samarbeid med Biologisk-dynamisk forening. Fredag 20. august er det fagdag om grønnsakdyrking, og lørdag 21. august er det åpen dag på gården. Gården er like nordvest for Stange, og det står mer om arrangementet på Fokhols nettsted.

Smaken av sommer

Korsvold gård

Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsakssorter. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

Les mer om bærekraftig gårdsdrift på Hvaler

Sørli gård: Om høna, egget og livet på landet

Runar Sørli og Hanne Fjeldbraaten tok i mot på Sørli Gård et stykke utenfor Sarpsborg. Jord til bord1hadde tatt turen til Østfold for å se nærmere på økologisk eggproduksjon.

Bli med til Sørli Gård og lær mer om økologisk hønsedrift

Høgda Gårdsmeieri

På toppen av Høsbjøråsen like ved Brummundal ligger Høgda Gårdsmeieri. Veien opp er bratt, det føles som om bilen er på vei rett opp i himmelen, der den tar seg oppover på førstegir.

Les mer om Høgda Gårdsmeieri

Skaugum, et økologisk mønsterbruk

Det var det jeg håpte på å få se da kronprinsparet for vel et års tid siden annonserte at de ville legge om til økologisk drift. Modig, visjonært og med stor symbolverdi, en inspirsjonskilde for økologisk landbruk og norske bønder.

FACEBOOK: JA TIL ØKOLOGISK DRIFT PÅ SKAUGUM

Jeg så for meg et moderne økologisk mønsterbruk vi kunne være stolte av . Slik ser det ikke ut til å bli. Den 16. juni i år så kom meldingen fra kronprinsparet om at de med tungt hjerte har besluttet å avvikle hudyrholdet på Skaugum. De hadde ikke lykkes i å få tak i en ny forpakter.

Les mer om mønsterbruket på Skaugum

Holen Gardsysteri

I Bjørnsons rike Gausdal ligger det et flott lite ysteri. Ved Segalstad bru svingte vi i jord til bord redaksjonen til venstre og kjørte 1 ½ kilometer oppover riksvei 255, svingte nok en gang til venstre, 500 meter opp bakken til Holen gardsysteri.

les mer om presidiepulost

Hjemmelaget industrimat

Hjemmelaget og nøkkelhullsmerket

I VG 14. juni kunne vi lese om kokker som var irriterte over industriens hyppige bruk av ordet hjemmelaget når de markedsførte sine fabrikkproduserte varer.

Hvordan bli en mat-snobb

En ny artikkel har nettopp blitt presentert på salon om hvordan du kan trene opp smaksløkene.

Her vil jeg kun ta opp høydepunktene, mens spesielt interesserte kan lese artikkelen her.

Ertebrød – fra langreist til kortreist nytelse

Ertebrød

Ertebrødet lages på Kapp, Østre Toten og alle ingredienser er i dag dyrket på jorder rundt den lille flatbrødfabrikken Holmen Crisp, verdens eneste leverandør av erterflatbrød.

Kulturstua i Ro

Utelunch på Ro

Det ligger et sted bak den evige sne er kanskje slik Bjørnson ville sagt det om han skulle ha ytret noe om Kulturstua i Ro i Gausdal. Langt inne i en dal høyt oppe i lia finner du et mat og kultursted i særklasse. Jord til Bord tok turen innom i begynnelsen av mai i år.

Bli med til kulturstua i Ro.

Matbevegelser

Amerikanerne har knapt trengt å tenke på mat og hvor den kommer fra annet enn tidlig på 1970-tallet da inflasjon i matpriser og bøker som var kritiske til industriell matproduksjon ble utgitt omtrent samtidig.

De fleste amerikanere synes dette er en velsignelse siden de bruker mindre enn 10% av inntekten på matinnkjøp og omtrent 31 minutter på tilbedere den, inkludert oppvasken. Ved å sammenligne vår tid med resten av menneskehetens historie, hvor det å skaffe mat og tilberede den tok opp store deler av dagliglivet for de fleste, virker våre liv nesten som en drøm.

Fremtidig matforsyning

Æraen med endeløs matforsyning er i ferd med å ta slutt ifølge Chatham House, en slags Englands Fritt Ord. I fjor tok Chatham House initiativet til å samle en gruppe eksperter og analytikere for å diskutere fremtidig matforsyning og trusler mot denne. De har identifisert 7 faktorer som vil påvirke den globale matforsyningen:

1. Befolkningsvekst: vi er 6 milliarder nå og vil være 8 milliarder i 2030. Stadig flere vil bo i byer og matproduksjon vil bli utført av en stadig minkende minoritet.

Måltidet og matgleden – verdt å kjempe for

God mat gleder

Hva slags mat serverer vi våre eldre? Hvordan står det til med maten og matgleden på våre eldrehjem? Det ville vi finne ut av og tok en tur til Toten. Vår døråpner er Slow Food prosjektet ”jord til bord” som har til hensikt å synliggjøre norsk matkultur og spesielt lokal småskala matproduksjon.

Jeg vil spise våren

Karvekål

Jeg vil spise våren er ut utrykk som stammer vår store dikterhøvding og samfunnsrefser Bjørnstjerne Bjørnson som bodde på Aulestad i Gausdal.

På Aulestad nær Lillehammer kom våren ofte sent. En mai måned hvor Bjørnson hadde vært syk, så ham frem til mat med smak av vårens grøde. Har han uttalt: – Å som jeg lenges æfter karvekål! Jeg vil spise våren! Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne. I anledning dagen 100 år etter Bjørnsons død satte jeg karvekålsuppe på menyen i går 17. mai. Tradisjonsrik, sunn og kortreist mat.

Slik lager du karvekålsuppe a la Bjørnson

Råmelk del II

Jeg leste nettopp følgende innlegg om upasteurisert melk. Som artikkelen viser, er organisert salg av upasteurisert melk ikke bare forbudt i Norge, men Folkehelseinstituttet advarer også mot å åpne for salg.

Siden Slow Food og Oikos har noenlunde sammenfallende interesser, hvorfor kan de ikke samarbeide?

Radioprogram om mat og drikke 14. mai 2010

Radioprogram om mat og drikke 9. mai 2010

Fiskepudding som betaling for sex i “En ganske snill mann” Inger Rosenfeld fra Den Blinde Ku om vanskelighetene med å selge norsk nisjemat En lidelse å se på norske kjendiser lage mat, sier samfunnsviter Karl Fredrik Tangen DJ Henry Notaker velger norsk matmusikk Ved Vera Kvaal og Kjartan Aarsand Søndag kl 1203

Radiofront 9-5-2010

Chermoula

Chermoula

(Choumicha Acharki)
Chermoula er marokkos svar på pesto og er en typisk marokkansk saus hovedsakelig servert med grillet fisk. Det går også godt med andre retter på grunn av sin harmoniske blanding av smaker og aromaer. Den særegne ingrediensen i chermoula er arganolje. Arganoljen kommer fra nøttene på argantreet (Argania spinosa) som bare vokser i et begrenset område i sydvestlige del av Marokko. Smaken på oljen minner om nøtter og toast.

Slik lager du chermoula

De globale virkninger av norsk lakseoppdrett

I siste nyhetsbrev fra Slow Food internasjonalt ble det satt fokus på norsk lakseoppdrett og hvilke virkninger den har globalt. Den kanadiske filmskaperen Damien Gillis gir sjokkerende avsløringer om norsk lakseoppdrett. En næring som forårsaker store globale, sosiale og miljømessige ødeleggelser. Dokumentaren som var en en del av Pure Salmon Campaign’s Global Week of Action er nå tilgjengelig på nett. Norge har imøtegått noe av kritikken fra utlandet i en artikkel 3. mai på fish.no der de spør om hvem som skal definere bærekraftig havbruk.

Hva mener du? Er norsk lakseoppdrett bærekraftig eller ikke. Gi utrykk for din mening i en avstemning

Se dokumentar som viser virkningene av norsk lakseopdrett

Fiskeoppdrett uten bruk av fôr

Veta la Pama

Kan du tenke deg et fiskeoppdrettanlegg som ikke fôrer fisken på tradisjonelt vis. De fleste av oss er enige om at norsk oppdrett av sjømat har vært et eventyr økonomisk. Akilleshælen har vært fôringen. Det er noe ulogisk over det at det skal gå med 2-3 kilo fisk for å produsere 1 kilo oppdrettlaks. Næringen vrir seg unna med innfløkte regnestykker og bortforklaringer. Når det er store penger innvolvert så skyver man ofte ubehagelige fakta under teppet og håper ting skal gå over. Tilbake til tema. Kan du tenke deg opp oppdrettanlegg som ikke fôrer fisken sin. Selvfølgelig sier du, men hvordan kan det gå til. Fisken må jo ha mat. Et slikt anlegg finnes faktisk i virkeligheten.

Les mer om bærekraftig fiskeoppdrett

Norske jordbær: - Nærmere natur'n kjæm du itte

Jordbær

Mens vi venter på den norske jordbærsesongen, kan vi ta et skråblikk på det syltetøy vi kjøper i matbutikken utenom sesongen.

Råmelk

Råmelk kommer rett fra kua eller sauen og har en tykk og kremete konsistens, men er så vidt jeg vet ikke kommersielt tilgjengelig i Norge. Imidlertid ligger det i tidsånden at stadig flere er villige til å drikke råmelk selv om ekspertene advarer mot bakterier som E. coli og Salmonella som foråsaker oppkast, diare, magesmerter og til og med død. Jeg har drukket melk rett fra kua i Norge og spist saueost i Italia som kun hadde vært varmet opp til ca 45 grader C. Ingen av de forferdelige tingene som vil blir advart mot skjedde. Så hvorfor tar “alle” det som en selvfølge at melk er noe du kjøper i butikken etter at den har blitt ufarliggjort i et meieri? Er det lov å kjøpe råmelk direkte fra bonden i Norge? Er det lov å selge ost som er laget av råmelk i Norge? Jada, jeg har fått med meg at en del småprodusenter av ost i Norge kjemper mot Mattilsynet hvor sistnevnte fortrinnsvis fremstilles som paragrafrytter, mens de selv, tror jeg, kjemper for at maten vi spiser skal være trygg, men ikke nødvendigvis smaklfull.

En av grunnene til denne artikkelen er at jeg leste om råmelk the milk for daredevils på salon.com, en amerikansk web-side med hovedkvarter i San Francisco. Forfatteren, Thomas Rogers, nevner noe av det samme som jeg har beskrevet over. Amerikanske råmelkentusiaster mener at pasteurisering fjerner verdifulle ingredienser som vitamin B12, gode bakterier som lactobacillus og til og med noe som motvirker gikt og en del andre sykdommer.

Slow Food Oslo

Følges av 123 medlemmer.

Slow Food Norge on Facebook

AKTUELT

GOD MAT I OSLO OG OMEGN Slow Food Oslo sin oversikt over nærmere 40 gode utsalgssteder for mat i Oslo og omegn. Last ned brosjyren i dag – PDF

FINN GOD MAT Oversikt over produsenter og utsalgssteder som selger lokalprodusert mat. Utsalgssteder i Oslo Utsalgssteder på Østlandet utenfor Oslo

JORD TIL BORD ET SLOW FOOD OSLO PROSJEKT
Slowpix er et lokalt Slow Food prosjekt, kalt jord til bord og startet i Oslo høsten 2008. Slowpix besøker småskalaprodusenter i vårt nærområde Oslo, Akershus og omegn.Vi snakker med produsentene og hører på hva de har å fortelle oss.

les mer på slowpix.org

SLOW FOOD COMPANION – Slow Food Companion er et magasin som blir sendt alle som registrerer seg som medlem av Slow Food første gang. Les mer om og last ned Slow Food Companion i dag

SLOW FOOD ALMANAC /eng/almanacco2008.html En 256 siders almanac, utgitt på åtte språk og sendt til alle medlemmer av den internasjonale bevegelsen. “Nettverk, biologisk mangfold, lokal økonomi, glede og tradisjon” er de fem temaene i denne utgaven.
Les og last ned SLow Food Alamanc

BIOLOGISK MANGFOLD Smakens Ark ble opprettet av Slow Food i 1996 for å finne fram til tradisjonelle matprodukter av høy kvalitet, registrere disse, og gjøre dem mer kjent. Last ned Informasjonsbrosjye om smakens ark – PDF

NORSKE PRESIDIER er kvalitetprodukter hentet fra Smakens ark som fortjener ekstra omtale
Presidieprodukt: Villsau
Presidieprodukt: Røykesild
Presidieprodukt: Tørrfisk
Presidieprodukt: Geitost
Presidieprodukt: Klippfisk
Presidieprodukt: Pultost

LINKER

Slow Food Internasjonalt
SLow Food Italia
Slow Food USA
Salone del Gusto
Terra Madre
Norsk Gardsost
Norsk bygdeturisme og gardsmat
Ganefart
Bondens Marked
Regional Matkultur
Slow City
Øverland Andelslandbruk

VIDEO

Neil Young om Farm Aid
Carlo Petrini
Lær å bake brød med Morten Schakenda Mer om sonen

Origo Slow Food Oslo er en sone på Origo. Les mer